Et bærekraftig energisystem rustet for framtiden

Publish date:

For noen uker siden kom første del av FN klimapanels sjette hovedrapport. Budskapet er umulig å ikke ta innover seg; «kode rød» for menneskeheten tilsier at vårt levemønster vil skape katastrofale konsekvenser over hele verden. Og, de er allerede synlige i store deler av verden, det er sommerens ekstremvær i USA og Europa et bevis på.

Ifølge rapporten kan vi på verdensbasis kun slippe ut 400 gigatonn med Co2 fra 2020 hvis vi med stor sannsynlighet skal nå 1,5 graders målet i tråd med Parisavtalen. Dette tilsvarer omtrent 10 år med dagens utslipp. Handler vi ikke umiddelbart, vil en slik temperaturbegrensing være totalt utenfor rekkevidde.

Det er relativt bred politisk enighet om hvor viktig det blir å nå klimamålene, og temaet har allerede tatt opp god og viktig plass i årets valgkamp. Virkemidlene som skal til for å nå målene, er det derimot stor politisk uenighet om. Jeg er overbevist om at vi må tenke nytt og annerledes – og det er nettopp her teknologi kan være en viktig bidragsyter:

  1. Energisystemet vil bli mer desentralisert etter hvert som vi baserer oss mer på fornybar energi, og produserer energi nærmere sluttbrukere. Drømmen om å kunne være selvforsynt har for mange eksistert lenge og i flere land, eksempelvis Tyskland, har dette vært en klar trend i flere år allerede. Teknologier som 5G og maskinlæring vil bidra til å akselerere denne trenden, fordi man ved hjelp av slike teknologier lettere kan sanntids-styre og optimalisere den lokale produksjonen.
  2. Den storstilte elektrifiseringen av samfunnet vårt vil endre distribusjonsmodellen totalt. Kort fortalt; energi vil strømme begge veier – til deg som forbruker og fra deg som produsent. Det vil kreve at strømnettet vårt må kunne oppføre seg mer som internett, der avansert software får data til å flyte gjennom den mest effektive ruten til forbrukeren. Det har inntil nå vært mye fokus på hvordan strømnettet må bygges ut for å underbygge elektrifiseringen, og mindre fokus på utnyttelsen av nettet vi allerede har. Ifølge NVEs rapport 51/2019 kan store investeringer (over 10 mrd kr) i nytt nett unngås ved koordinert el-billading, noe som kun kan oppnås ved hjelp av smartere styring av nettet. Investeringer i teknologi som gir bedre utnyttelse av det eksisterende nettet, såkalte smarte nett, vil også kunne medføre betydelige miljøgevinster i form av færre nye nett-traseer og mindre behov for større naturinngrep ved utbygging av fornybar kraft.
  3. Vi vil i større grad bruke teknologi smartere og mer effektivt for å optimalisere energiforbruket vårt ved hjelp av ulike smartverktøy. Slik smartteknologi finnes allerede på markedet, men vi har så langt vært for trege til å ta det i bruk. I Norge har vi allerede tatt store investeringer knyttet til smarte målere, uten å realisere veldig mange andre gevinster enn automatisk måleravlesing. Tjenester basert på smart-hus teknologi representerer ikke bare miljømessige gevinster – her er det også store forretningsmuligheter for aktørene som evner å gjøre hverdagen grønnere og enklere for sluttbrukere.
  4. Produksjon og distribusjon av fornybar energi vil akselerere ettersom ny teknologi knyttet til lagringsmuligheter fortsetter å modne. Batteri-industrien er på full fart fremover, og Norge har gode forutsetninger for å kunne ta en sentral posisjon i disse verdikjedene gitt våre naturgitte fortrinn.

Dette er gode eksempler på hvordan ny teknologi vil bidra til å nå målene i Paris-avtalen. Teknologi er i seg selv likevel ikke nok til å ta oss igjennom det grønne skiftet. Teknologien må gjøre det enkelt for forbrukerne å endre adferd, og det må være lønnsomt for næringslivet å utvikle løsningene kundene etterspør. De etablerte selskapene må styrke evnen til å tilpasse seg nye markedsforhold og endrede konkurranselandskap. Dette innebærer at man må tenke utradisjonelt rundt forretningsmodeller og samarbeid i designet av nye verdikjeder og systemer som skal fungere i et mer bærekraftig energimarked. Et mulig scenario er at kundene i fremtiden er mer interessert i å betale for optimal nettbruk og koordinert el-billading enn for strømmen i seg selv. Er verdikjeden, forretningsmodellene og ikke minst regulatoriske forhold tilrettelagt for dette?

For å nå nullutslippsambisjonen og skape grønne vinnere er vi avhengige av å øke omstillingstakten og raskere klare å ta i bruk ny teknologi og innovasjoner. For at dette skal skje, trenger vi et fremoverlent næringsliv understøttet av politisk vilje til å tilrettelegge for bruk av ny teknologi – også når dette innebærer større endringer av dagens energisystemer.

Vi trenger derfor en handlekraftig regjering og et storting som er villig til å gå foran i det grønne skiftet. Å stimulere til en raskere og smartere grønn omstilling, må være jobb nummer én for de nyvalgte politikerne.

About the Author

Eivind Gjesteland
Head of Energy & Utilities, Chemicals and Manufacturing

Eivind er leder for Energy, Utility, Chemicals & Manufacturing (EUC) i Capgemini Norge. Eivind har bakgrunn innen IT og forretningsutvikling med en mastergrad i Supply Chain Management fra Copenhagen Business School (CBS). Han har jobbet de siste 15 årene med å løse forretningsutfordringer gjennom teknologi for et bredt spekter av kunder. Eivind har hatt ledende stillinger innen både telekom, olje og gass og rådgivning som styreleder, CCO og COO. Eivind er også en høyt verdsatt foredragsholder og moderator, og har undervist i Supply Chain ved NIMA (CIPS) programmet i Norge.

For mer innsikt innen temaet, skriv til Eivind Gjesteland her.

Related Posts

Riktige valg avgjør om offentlige og private skyløsninger er bærekraftige

Date icon September 13, 2021

Både offentlige og private skyløsninger kan være bærekraftige, men ikke uten videre. Et...

Future of low-code applications in the enterprise landscape

Date icon August 31, 2021

While no one rule fits all enterprises, there are typical enterprise applications that have...

AI ain’t cheap

Date icon July 26, 2021

AI models have become increasingly accurate, these accuracy improvements come with an...