Akson – felles kommunal pasientjournal og løsninger for å knytte helse-Norge bedre sammen

I dag har en gjennomsnittlig norsk kommune flere ulike pasientjournalsystemer som samhandler svært begrenset. Det betyr at vi som innbyggere selv må ta ansvar for egen helseinformasjon for å være sikret riktig behandling på tvers av ulike behandlingtilbud.

Fredag 26. juni kom kvalitetssikringsrapporten KS2 om Akson som er utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet. Akson skal gi én felles kommunal pasientjournal og løsninger for en helhetlig samhandling for å knytte helse-Norge bedre sammen. Formålet er at vi som borgere skal få tryggere og bedre helsetjenester. Systemet skal ha felles standarder og grensesnitt, slik at bl.a samhandling og «once-only» prinsippet muliggjøres. Målsetningen er at de første kommunene skal kunne ta i bruk systemet om 5 år. Akson vil ha en kostnadsramme på ca 20-25 milliarder kroner og det er i hovedsak kommunene som vil være ansvarlig for kostnadene. Kommuner som har signert intensjonserklæringen pr. 7 juli 2020 er 176 stk.

Debatten rundt Akson har pågatt lenge. Sykerpleierforbundet ved Lill Sverresdatter Larsen mener journalsystemer som benyttes i sykerpleiertjenesten i kommunene, ikke er gode nok (Dagens Medisin 03.06.2020). Larsen peker på at dagens systemer mangler mulighet til å dele informasjon mellom fastlege, legevakt og resten av helse – og omsorgstjenesten. I tillegg er ikke systemene tilrettelagt for å ha oversikt over pasientens problemer og behov samt systematisk oppfølging. På bakgrunn av dette, sier sykepleierne ja til Akson, ifølge Larsen. De vil ha en tverrfaglig løsning som fremmer samarbeid på tvers. På den andre siden påpeker leder av Overlegeforeningen (OF) Anne- Karin Rime i Dagens Medisin 2. juni 2020, at det ikke er åpenbart at Akson gir de tekniske fordelene som helsesektoren trenger. Rime peker på at det er behovet for nasjonale kjernejournaler og e- resept som er kritisk – ikke nye felles systemer og utredninger. Hennes svar blir derfor nei.

Samme dag som kvalitetssikringsrapporten KS2 kom ut, konkluderte både styreleder i KS, Bjørn Arild Gram og helseminister Bent Høye at de ikke ønsker å følge anbefalingene i rapporten. Det er spesielt styringsmodellen og anbefalingen om statlig pålegg om å ta løsningen i bruk, som er problematisk.

I utgangspunktet skulle det være 100 prosent deltakelse fra både kommuner og fastleger. Dette ambisjonsnivået er nå senket og det samme er beregningen av de samfunnsøkonomiske gevinstene. I tillegg er det over 100 kommuner som ikke har signert intensjonserklæringen. Hva dette vil si for gjennomføringen av prosjektet, gjenstår fortsatt å se.

Det viktigste suksesskriteriet for Akson vil sannsynligvis være en tydelig definert governance modell. Suksesskriterier vil være klare premissgiver(e), definerte roller og ansvar, avklart mandat og definerte gevinsteiere. Det vil kanskje også være ønskelig å lansere en diskusjon om subsidieringsprinsippet med tanke på frivillighet. For å sikre god samhandling og framdrift er det viktig at involverte partner finner fram til en enighet rundt formål og virkemidler, og hvordan vi kan starte prosessen – hvis ikke kan vi mislykkes, og det har vi ikke råd til!